“Grunnen for at du ikke klarer å holde deg til forhold er vel fordi du har vært utro begge gangene. Kan du forklare hvorfor si var utro?”

Jeg mottok denne kommentaren for noen dagen siden, og jeg tenkte å fortelle dere sannheten om dette. Det har vært veldig mange spekulasjoner angående meg og gutter. Det er veldig mange som lurer på om jeg har kjæreste, eller om jeg faktisk holder på med noen. Helt ærlig vet jeg ikke hvor denne personen som kaller seg anonym har fått dette fra? Jeg har aldri i mitt liv vært i et forhold, eller holdt på med en gutt og vært utro mot han. Jeg er ganske så lojal jente når det kommer til forhold, fordi det er viktig å ha respekt for den andre i forholdet og tenke på om du hadde likt det om han eller hun hadde ligget rundt eller vært på andre samtidig som deg. 

Kjærlighet.. det er så fint, men samtidig utrolig skummelt. Det føles så utrolig godt, og ikke minst ekte. Så hva er det som egentlig er så skremmer meg? Det er et eller annet med meg som gjør at jeg konstant trekker meg unna. Du får komme inn, men aldri helt inn. Vil jeg noen gang slippe deg helt inn? Vil jeg noen gang tillate et annet menneske å komme så nært at hjertet mitt kan knuses på bare noen få sekunder? 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg har ikke vært i mange offisielle forhold når det kommer til gutter, men jeg har vært en greie med et par, men jeg stopper alltid i siste liten før det kommer følelser inn i bildet. Jeg har aldri tenkt noe spesielt over det, men i det siste har jeg faktisk tenkt litt over det. Jeg vet godt at jeg sliter med å stole på andre, spesielt gutter. Vi alle vet hvordan enkelte gutter oppfører seg, og nei jeg gjør ikke oss jenter til ofre, fordi vi kan være minst like drittsekk vi også. Jeg er bare veldig redd for å bli såret, fordi det har jeg blitt så mange ganger og jeg er blitt så flink til å stikke av før jeg klarer å få følelser. Jeg er utrolig dårlig på å åpne meg opp. Jeg klarer fint å åpne meg opp til venner, men med en gang det er snakk om noe mer blir jeg redd å bare stikker. Jeg hater å forplikte meg til mennesker, fordi da begynner de fort å forvente ting av meg. 

Jeg har vært borti utrolig mye forskjellig når det kommer til gutter, mye bra og mye dårlig. Jeg er så redd for å bli brukt på feil prinsipper som følgere, sex, bli spilt på følelsene mine og alt dere kan tenke dere. Følelser er skummelt. Tanken på at noen har kontroll over om du skal føle deg bra eller dårlig. Det skremmer meg. Jeg tror jeg er redd for å bli påsmurt med en smerte som jeg vet kjærlighet kan med føre. Jeg stenger derfor mennesker rundt meg ute, slik at de aldri skal kunne såre meg på den måten igjen. Takk gud for at jeg kun enda er kun 16, og det er ikke meningen at jeg skal finne mannen i mitt liv enda. Jeg har god tid, og er så glad for det.

<3 blogges