Alt er jo bra, ikke sant? Med alle filtrene, stråler på bildene og later som ingen ting. Jeg setter meg foran kamera med et stort smil rundt munnen, og legger gjerne på en latter, men hva skjer egentlig bak? Er jeg den samme bak? 

Jeg føler det siste halvåret har ikke lidenskapen min vært det samme. Blogg, youtube og instagram har ikke vært det samme. Det har ikke vært noe som jeg gledet meg til å gjøre når jeg kom hjem fra skolen, men noe jeg følte jeg måtte gjøre for å opprettvare følgertallet. Det har vært utrolig slitsomt, og det vært et usunt forhold til både bloggen og andre sosiale medier. Til tider føler man at man må prestere hele tiden for at andre skal være fornyød.

Jeg vet at dere ikke trenger en forklaring, men samtidig føler jeg at jeg må fordi jeg unner dere det for dere bruker mye av tiden deres på å følge med på meg og forventer at jeg poster nevnlig. Jeg ønsker også at andre skal forstå at det ikke alltid er like enkelt å poste. Fordi, vi poster trossalt livene våres ute på nettet. Det er skummelt. Det er ofte jeg går timer, dager eller uker før jeg klarer å poste et innlegg. For det er døds skummelt med tanke på at andre kan vinkle, vri om på og tolke innlegget en helt annen måte enn det jeg mener.

Jeg nevnte en del i denne videoen HER, om hvorfor ting har blitt som de har blitt. Jeg har alltid vært den jenta som aldri har slitt med noe som helst, og alt har bare vært perfekt? Om jeg får lov å kalle det. Jeg skal ærlig innrømme at det har vært mange netter med tårer, timer i terapi og diskusjon i hodet mitt.

Jeg vil påstå å si det har vært en veldig turbulent høst med mye drama, samtidig som jeg ikke har hatt det bra med meg selv. Som har gått ut over for eksempel oppførselen min, hvordan jeg var og følte meg. Det er egentlig hovedgrunnen til hvorfor jeg ikke har blogget, filmet så mye og vært like aktiv som jeg pleier. 

På nyåret var jeg kanskje på «brekningspunktet», som gjorde at jeg bestemte meg at jeg skulle prøve å gå i terapi hos phsyksik helse for ungdom siden dette trossalt er gratis. Jeg ønsket å ta tak i problemet å få det bort, og kunne gå videre og ha det bra istedenfor å gå rundt å tenke på det. Jeg sendte mail, og fikk en time. Det var utrolig herligt å ha sted å gå til å få ut all negativiten, istedenfor å dra det med seg i seng på kvelden. Det var akkurat som en lettelse å gå ut av rommet. Det er absolutt noe jeg vil anbefale til andre dersom de sliter med et eller annet.

Jeg tror egentlig alt jeg trengte var en pause fra å være “Therese Sørenes”, og være kun meg som går på skolen og er med venner. Finne ut hva jeg ville, og trengte før jeg kunne gå tilbake til hva som er lidenskapen min og vil alltid være. Det har vært mye personlig på bloggen de få gangene jeg har blogget, men jeg tror virkelig jeg har trengt å bruke bloggen som en slags dagbok og samtidig tror jeg dere har likt det? Eller tar jeg feil?

Til poenget mitt. Grunnen til jeg har vært borte var for å finne meg selv igjen etter alt som har skjedd som virkelig har slitt meg fullstendig ut, og har trengt mye energi. Jeg kan med hånden på hjerte si at jeg er på et mye bedre sted i livet nå, og har det bedre. Jeg er så heldig som har hatt så fantastiske mennesker rundt meg som vet godt hvordan jeg har følt meg.

Hva vil dere lese på bloggen i fremtiden? Gjerne kom med forslag, setter pris på det<3

Blogges

Jeg har lenge tenkt å ta opp dette tema, på grunn av det er mange jenter som opplever dette (og gutter selvfølgelig, men jeg kan kun snakke for jenters synspunkt). Det er heller ikke noe morsomt å oppleve dette. Det kan dra deg veldig langt ned, men hvertfall jeg blir så lei meg over hvordan vi jenter oppfører oss til både mot hverandre og mot gutter. For hva faen er det vi egentlig driver med? Vi løpet rundt å kaller gutter for drittsekker og anklager de for å knuse hjertene våres, men samtidig tråkker vi ned hverandre hver eneste da. Vi er ikke noe bedre på hvordan vi behandler gutter. Er vi? Hvem er det egentlig som knuser hjertet til hvem?

Vi jenter er så elendige på å heie på hverandre. Alt vi gjør er å være misunne, istedenfor å beundre hverandre. Det eneste vi jenter gjør er å bygge på hat og sjalusi istedenfor å unne hverandre suksess. Selvfølgelig skal jeg ikke etterlate guttene i dette, men de ikke like dårlige på dette slik som oss jenter for vi burde virkelig skjerpe oss. Det tror jeg vi alle vet om. Jeg blir oppriktig flau av enkelte jenter på hvordan de behandler andre eller snakker om andre jenter. Jeg tenker bare at det er tøft nok å være jente slik som det er, og hvorfor skal vi gjøre det enda verre? Ved å baksnakke, snakke stygt til hverandre og behandle de rundt oss som søppel. Hvorfor? Fordi vi alltid skal være bedre enn andre? Kan vi ikke godta at andre oppnår suksess? Kan vi ikke være glade på andre sine vegne?

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Jeg føler det å være jente skal alltid være en konkurranse om hvem som skal være best. Slik skal det ikke være. Vi er aldri gode nok for oss selv. Vi snakker alltid om hvor stort press det det er på å ha den perfekte kroppen, perfekte sminken, perfekte alt, men hvem er det som skaper dette? Jo, nettopp vi jenter ikke at guttene forventer så mye av oss. Jeg skjønner ikke hvordan enkelte jenter kan føle seg bedre av å oppføre seg slik, da må du virkelig ha det hardt med deg selv. Jeg må bare si at jeg ikke har kommet meg her i dag på den måten. Jeg får motivasjon, og blir oppriktig glad når jeg ser andre rundt meg få ting til og faktisk klarer å oppnå drømmene sine. Det gjør meg glad, og gjør slik at jeg vil jobbe enda hardere for mine drømmer. Det gir meg en skikkelig motivasjons boost.

Jeg har så lenge jeg kan huske alltid kuttet ut venninner og venner som ikke har unnet meg godt. Jeg orker virkelig ikke slik negativitet rundt meg som kun skal dra meg ned. Jeg ønsker venninner som kan heie på meg, og virkelig støtte meg og være glade på mine vegne. Jeg får vondt av å se jenter som er i en venninnegjeng hvor alt skal være en konkurranse og hvem som er best for alt det fører til jo nettopp usikkerhet. I en jentegjeng skal dere kunne motivere hverandre, snakke hverandre frem og unne hverandre det beste. Du vil alltid møte på mennesker som er et par steg foran deg, men det vil likevel ikke si at du aldri kommer dit. Selvfølgelig er det en mulighet for at du også kan oppnå det du vil, men nøkkelen til suksess er ikke å få andre til å føle seg dårlig på grunn av dine handlinger.

Vi er så mange fantastiske og vakre jenter der ute. Det vet vi alle, og alle har gode og vonde sider med seg. Vi skal alltid fokusere på det vonde.. Man kommer ikke langt ved å bitche mot hverandre og dra hverandre ned. Det er ikke kult å være en mean girl. Vi kan tross alt ikke klage på at gutta behandler oss dritt og gir oss meningsløse kallenavn når vi holder på helt likt selv. Jeg føler selv at i hovedpunktet kommer dette fra oss jenter. Vi må faen meg skjerpe oss.

Blogges

……

Er det kun jeg som er dritt lei alt dette tenårings drama? Jeg blir gal i hodet for tiden. Misforstå meg rett, men jeg vet godt jeg er med i flokken av disse og skal ikke si jeg er helt uskyldig, men til et tidsrom så får man nok en gang. Det har skjedd så mye på en så kort periode. Personer du ikke ante skulle vende ryggen til deg, gjorde det. Personer som du trodde var dine nærmeste, men likevel kan dolke deg så lett i ryggen. For hva da? Betydde jeg virkelig så lite for deg? Du bare måtte lage et helvetet. Uten en eneste advarsel? 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg har den siste tiden så utrolig lite respekt for enkelte mennesker, og det skal mye til for å få den respekten tilbake. Det er ikke noe som bare deles ut, men noe du faktisk må fortjene. Jeg har alltid vært den type menneske som aldri gir mer enn to sjanser, fordi hvis du har skuffet meg en gang tidligere, hvorfor skal du da ikke kunne gjøre det igjen? Klisje å si, men once * always a *. Ikke at dette handler om noe fuckboy, langt i fra. 

Ja, jeg gjorde noe utrolig dårlig og unødvendig gjort, men det du gjorde var ikke det minst like dårlig gjort? Du var min bestevenn, hvorfor måtte du? Jeg trodde virkelig tilliten min til deg var viktigere enn noe annet. Skal det være så enkelt å si noe videre som ikke angår deg? Kun fordi jeg ga tilliten min til deg. Jeg tror aldri jeg har følt en så stor skuffelse som jeg gjorde den dagen. Jeg kjente virkelig at skuldrene sank langsomt ned av skuffelse. 

Når er det egentlig greit å tilgi? For egentlig bryr jeg jo meg ikke, for jeg kan jo bare velge å ikke stole på den personen. Det er jo egentlig så enkelt, men likevel så vanskelig.. Denne personen betyr så mye for meg, men å lyve til noen så lett rett opp i ansiktet. Det gjør meg kvalm. Jeg får vondt i kroppen. Jeg trodde virkelig jeg var den siste personen du skulle gjøre dette mot. Når er det egentlig greit å tilgi?

blogges

💭 Jeg er skikkelig sliten fortiden, men jeg vet ikke hvordan jeg skal få energi igjen. Har dere tips? Jeg tar gjerne i mot. Jeg er ikke så flink når det kommer på søvn, fordi jeg er mest produktiv på kveldstid som vil si at jeg sitter oppe en del på nettene for å få unna gjort en del. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

💭 Jeg vet ikke hva jeg skal bli lenger? Jeg har ikke lyst å jobbe som frisør, men samtidig tenker jeg å ta frisørlinja. Det høres jo helt på tryne ut, men jeg vet ikke hva ellers jeg skal gjøre. Skal jeg droppe ut? Leve på sosiale medier? ANER IKKE hva jeg skal gjøre lenger. Jeg liker å ta ting som det kommer, men begynner å stresse litt ettersom jeg går vgs nå. Jeg vurderer å bare ta frisørlinja, og påbygg etterpå. 

💭 Fortiden føler jeg at vi legger oss altfor mye oppi andres buisness, hvorfor skal alltid bry oss om hva andre gjør? Hva endrer det seg for oss? Ødelegger det hverdagen din at noen andre stapper silikon her, og der? Nei, ikke med mindre du legger deg oppi det og lar deg provosere, da påvirker det hverdagen din. Mange spør meg om hvordan jeg har bra selvtillit osv. Jo, nettopp fordi jeg klarer å gi faen og bry meg om min egen buisness og ikke hva alle andre gjør eller ser ut.

💭 Jeg er så LEI av jenter som skal dra opp drama, og gjøre en liten sak ut til noe enda større. Istedenfor, jenta mi kom deg over det. Vi kan heller alle sammen holde oss til vår egen business, men vi jenter klarer vel ikke det eller?

💭 Gjett hva?! Jeg er allerede godt i gang med julegavene! Det er unormalt til meg å være, jeg er aldri tidlig ute. Målet i år er å slippe å stresse rundt de siste uken før jul, haha. I år skal jeg bruke god tid på å planlegge alle gavene til de jeg er glad i. Det finnes ingenting mer fantastisk enn det.

💭 Jeg har allerede begynt å få litt julestemning i kroppen, og håper virkelig ikke det stopper fordi de siste årene har ikke julestemningen vært der i det hele tatt. Jag håper virkelig det blir en bra jul i år, og skal gjøre alt for å få stemningen på plass. Jeg har allerede begynt å se julefilmer, og der er sååå koselig!

Jeg har sett flere bloggere gjøre dette, og selv syns jeg det er super morsomt! Det å kunne se litt juicy innhold på andres telefon er alltid til morsomt å se. Vi alle kan kjenne seg igjen å være litt nysgjerrig på hva andre har inne på telefonen sin. Jeg har valgt å stryke over navn ettersom det er andres privatinformasjon, og ikke mitt valg å dele ut på en blogg, tenkte å nevne dette. Skrik ut om dere liker disse innleggene, da skal jeg få prøvd å få gjort de til tider.

MIN SAMTALELOGG

SISTE SAMTALE PÅ MESSENGER

SISTE SCREENSHOT

Husk at stemningen for Vixen Blog awards er i gang, og hvis du mener jeg fortjener å vinne må du gjerne ta deg noen sekunder av tiden til å stemme på meg. Det hadde betydd utrolig mye for meg, dere aner ikke. Dere må huske å bruke stemmen deres, og det er helt gratis som gjør at dere kan gjøre noe stort for dere favoritt influenser. HER, kommer dere til avstemningen. Jeg mener selv jeg passer best i kategoriene “livsstil” og “beauty”. Tusen takk på forhånd til dere som stemmer.

SISTE SELFIE

SISTE MELDING PÅ MOBILEN

SISTE NOTAT

Notat fra en liten krangel som jeg hadde med en venninne for en stund siden…

EKSPONERINGE PÅ DE NYESTE INSTAGRAM-POSTENE

Dere må gjerne bli litt mer aktive på Instagram i kommentarfelt <33

Vil dere at jeg skal gjøre dette innimellom?

blogges

Slutshaming er blitt utrolig normalt nå til dags. Her snakker vi om stygge kommentarer på nett, spesielt på Instagram. Jeg ser det hele tiden både på venninners kommentarfelt, andre bloggere sine kommentarfelt og mitt eget. Mye har blitt sagt om skjønnhetsidealer, lettkledde bilder også videre i sosiale medier, men det som også har vært oppe for debatt er hvordan folk oppfører seg i kommentarfeltet på sosiale medier. Det er ikke bare slutshaming på sosiale medier, men i vennekretsen også. Jeg selv får med meg til tider hvor enkelte blir kalt “horer” eller “løs”, fordi hun har ligget med flere gutter eller poster lettkledde bilder på sosiale medier.

Greia er at slutshaming er ikke noe nytt, det har pågått lenge, men jeg føler ingen tar dette opp? Jeg syns det er verdt å ta opp den «slutshamingen» som jenter er utsatt for både i hverdagslivet og i sosiale medier. For det er overhode ikke greit å sette verken jenter eller gutter i en slik bås, på grunn av hvilke bilder eller hvor mange de ligger med. Det er jo helt idiotisk. Jeg syns det er helt forferdelig at det skal være slik, jenter må akkurat som gutter få lov til å gjøre hva de vil med kroppen sin uten at de skal få en merkelapp på seg. Jeg har fått mye dritt på sosiale medier fordi jeg til tider poster bilder som kan være lettkledde, og jeg skjønner at enkelte ikke vill gjort dette, men jeg spyr av enkelte mennesker som kommenterer og hvor de ikke holder seg saklige. Det er helt greit om du aldri ville gjort dette selv, men hvorfor dra andre ned på grunn av det? Det er ditt, og kun ditt valg hvor mye av kroppen din du ønsker å vise. Til syvende å sist er det enda kun kropp som du kan se overalt.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vi jenter burde bli mye bedre på å respektere hverandre, fordi det er jo vi jenter som skaper disse merkelappene på hverandre, mener jeg da. Jeg føler i de aller fleste situasjoner kommer dette av andre jenter som egentlig kun er sjalu. Når skal det være greit å kunne gjøre hva f*en man vil? Hvorfor skal alle andre blande seg inn? Har du ikke nok med ditt eget? En av de tingene som irriterer meg mest er når andre skal blande seg inn i dine valg, og ditt privatliv. Klarer ikke.

Hva tenker du angående dette?

blogges

inneholder reklame

Som de fleste vet har jeg en veldig bra selvtillit. Jeg er ikke redd for å si at jeg ser bra ut en dag. Jeg er ikke redd for å si at jeg har en bra kropp. Jeg er ikke redd for å si at jeg er bra nok. Det er noe jeg har jobbet med lenge, egentlig så lenge jeg kan huske. Jeg har alltid påstått at jeg ikke tar til meg ting, men det gjør vi alle? Det er bare skummelt å innrømme det. Jeg er flink til å dra det positive ut av ting, istedenfor å tenke på det negative. I dag er det utrolig mange som sliter med sitt eget selvbilde, og det skjønner jeg godt med alt presset vi har. Selv mener jeg at presset kan vi takke oss selv for, fordi det er kun basert på hva vi forventer av oss selv. Du kan velge utrolig mye selv om hvordan du skal ha det, eller tankegangen din. 

Jeg har selv en periode slitt med dårlig selvbilde. Det er ikke snakk om en lang periode, eller noe veldig seriøst og det drog meg ikke så langt ned i hverdagen. Slik som de fleste vet. Jeg slet utrolig mye med akne i perioden 7-10 klasse. Det var helt ekstremt. Det drog selvbilde mitt så utrolig mye ned. Jeg turte ikke å vise meg offentlig uten sminke. Jeg sminket meg gjerne litt med concealer før jeg startet sminkevideoer. Det var ikke snakk om at jeg skulle gå uten sminke, fordi jeg tenkte andre ville tenke jeg var stygg. Det var utrolig skummelt, og min største frykt var å gå uten sminke. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Over 2 år siden..

Som dere ser på bildene over, så slet jeg utrolig mye med akne. Jeg gikk til hudpleier i cirka et år, og det er hun som tok disse bildene. Det hjalp en del med å stabilisere huden, og holde en slags balanse i huden. Det stoppet derimot ikke problemet mitt, som jeg håpte på. Jeg var lei av å alltid føle jeg måtte sminke meg for å være pen, og enda ikke føle meg pen nok fordi du så urenhetene gjennom sminken. Alle visste jeg slet med huden, og fikk spørsmål daglig. Det gjorde det enda verre. Jeg ville kun få problemet mitt bort. Mine to produkter som hjalp meg mest gjennom denne perioden var uten tvil Elisabeth Arden PRO serien, og jeg brukte produktene: Elizabeth Arden PRO Skin Perfecting Peel Pads (3 ganger i uken alene) og Elizabeth Arden PRO Perfection Facial Serum (morgen og kveld, hver dag utenom de dagene padsene ble brukt).

Tre måneder med bruk av Elisbeth Arden PRO og hudpleie:

Jeg var utrolig lei av å blø fra ansiktet hver eneste gang jeg skulle ta av sminken, fordi jeg hadde sår i huden på grunn av all aknen. Jeg kunne også stå i speilet å gråte over hvor stygg jeg syns jeg selv var uten sminke. Det var virkelig så forferdelig for meg. Disse produktene hjalp så utrolig mye! Jeg skal selv begynne på de igjen, og du kan få tak i de på Beuatyheaven (annonse). Jeg syns enda at det “flaut” å innrømme at jeg hadde denne huden, fordi alle andre forventet at jeg var så perfekt? Følte jeg hvertfall. Jeg har aldri snakket skikkelig om huden min, men jeg vet mange sliter med dette. Jeg ønsker å hjelpe andre, og jeg vet jeg kan hjelpe mange med mine erfaringer angående huden, fordi jeg vet hvor forferdelig det er å føle seg dritt av en årsak du ikke kan styre. Jeg kunne ikke bestemme at jeg skulle ha så mye akne jeg hadde. Det var noe som var i genene våre, merk at søsteren min også har slitt med dette og er nok en ting som er i slekta.

(NB! husk jeg er ikke noe lege, og kan ikke anbefale noen legemidler. Dette er medisiner) Jeg har prøvd alle mulige kremer, tabletter og mye mer. Jag har prøvd blant annet Tetracyclin som er antibiotika for akne, basiron, epiduo, differin og mye annet. Det som derimot funket for meg var isotretinoin, som er en av de sterkeste akne medisinene du kan gå på. De har utrolig mange bivirkninger. Du må også ta blodprøver hver eneste måned, og gå på prevensjon. Hvis dette er noe som er aktuelt for deg vil legen gå tydelig gjennom bivirkningene med deg, fordi de er så mange. Det er sterk medisin, og du kjenner på kroppen din at du går på disse. Husk at når du går på disse medisinene blir der verre de 3-4 ukene før det blir bedre.

Jeg merket ikke så stor forskjell på kroppen utenom jeg fikk lett hodepine, vondt i ryggen, tørre lepper, neseblod og mer enn det husker jeg ikke. Jeg ble utrolig fornøyd med resultatet. Jeg gikk på isotretinoin i nesten et år. Jeg fikk bitte litt etter behandlingen, men det stoppet. Jeg har så og si null kviser den dag i dag, og sliter ikke med dette lenger. 

Bilder fra den dag i dag:

Som dere ser har jeg så og si “perfekt” hud som mange ville ha kallet det. Jeg har enda en del arr som du kan se om du virkelig studerer huden min, derfor skal jeg begynne på de produktene (Elisabeth arden PRO produktene) igjen for de er virkelig til en stor hjelp! Jeg ville ikke anbefalt de hvis ikke. De var også til stor hjelp for søsteren min som slet med dette. Jeg ønsket bare å dele dette, fordi jeg vet mange sliter med dette og mine erfaringer kan hjelpe mange. Husk det å ha et par kviser er helt normalt, du sliter ikke på grunn av det. Det er en del av puberteten, og det viktig å huske. Hvis du føler det drar deg ned i hverdagen, det gjør vondt og du har mye. Ta deg en tur til legen, og spør om tips. Jeg mener ikke å legge et stygt syn på de med akne. Jeg kan kun fortalt hvordan jeg følte det i denne perioden, og kun min opplevelse. Jeg håper det er til hjelp, og gjerne del dine erfaringer med uren hud i kommentarfeltet.

<3blogges

“Grunnen for at du ikke klarer å holde deg til forhold er vel fordi du har vært utro begge gangene. Kan du forklare hvorfor si var utro?”

Jeg mottok denne kommentaren for noen dagen siden, og jeg tenkte å fortelle dere sannheten om dette. Det har vært veldig mange spekulasjoner angående meg og gutter. Det er veldig mange som lurer på om jeg har kjæreste, eller om jeg faktisk holder på med noen. Helt ærlig vet jeg ikke hvor denne personen som kaller seg anonym har fått dette fra? Jeg har aldri i mitt liv vært i et forhold, eller holdt på med en gutt og vært utro mot han. Jeg er ganske så lojal jente når det kommer til forhold, fordi det er viktig å ha respekt for den andre i forholdet og tenke på om du hadde likt det om han eller hun hadde ligget rundt eller vært på andre samtidig som deg. 

Kjærlighet.. det er så fint, men samtidig utrolig skummelt. Det føles så utrolig godt, og ikke minst ekte. Så hva er det som egentlig er så skremmer meg? Det er et eller annet med meg som gjør at jeg konstant trekker meg unna. Du får komme inn, men aldri helt inn. Vil jeg noen gang slippe deg helt inn? Vil jeg noen gang tillate et annet menneske å komme så nært at hjertet mitt kan knuses på bare noen få sekunder? 

Jeg har ikke vært i mange offisielle forhold når det kommer til gutter, men jeg har vært en greie med et par, men jeg stopper alltid i siste liten før det kommer følelser inn i bildet. Jeg har aldri tenkt noe spesielt over det, men i det siste har jeg faktisk tenkt litt over det. Jeg vet godt at jeg sliter med å stole på andre, spesielt gutter. Vi alle vet hvordan enkelte gutter oppfører seg, og nei jeg gjør ikke oss jenter til ofre, fordi vi kan være minst like drittsekk vi også. Jeg er bare veldig redd for å bli såret, fordi det har jeg blitt så mange ganger og jeg er blitt så flink til å stikke av før jeg klarer å få følelser. Jeg er utrolig dårlig på å åpne meg opp. Jeg klarer fint å åpne meg opp til venner, men med en gang det er snakk om noe mer blir jeg redd å bare stikker. Jeg hater å forplikte meg til mennesker, fordi da begynner de fort å forvente ting av meg. 

Jeg har vært borti utrolig mye forskjellig når det kommer til gutter, mye bra og mye dårlig. Jeg er så redd for å bli brukt på feil prinsipper som følgere, sex, bli spilt på følelsene mine og alt dere kan tenke dere. Følelser er skummelt. Tanken på at noen har kontroll over om du skal føle deg bra eller dårlig. Det skremmer meg. Jeg tror jeg er redd for å bli påsmurt med en smerte som jeg vet kjærlighet kan med føre. Jeg stenger derfor mennesker rundt meg ute, slik at de aldri skal kunne såre meg på den måten igjen. Takk gud for at jeg kun enda er kun 16, og det er ikke meningen at jeg skal finne mannen i mitt liv enda. Jeg har god tid, og er så glad for det.

<3 blogges

💭 Er det ikke litt rart hvordan ting kan plutselig endre seg? En dag er det en ting, og en annen dag noe helt annet. Ting forandrer seg utrolig fort, og derfor er jeg veldig på å gripe sjanser når de først er der. Jeg syns selv det er bedre å angre på ting som er gjort kontra ting som jeg ikke gjorde.

💭 Jeg blir så kvalm når jeg ser enkelte over hva de kommenterer på bloggen, instagrammen eller YouTube Kanalen til andre. Jeg lurer på hvor samvittigheten, og respekten deres for andre mennesker er. Etter jeg har begynt å blogge igjen, og er enda mer på enn hva jeg var før så tikker det inn med feedback både positivt og negativ. Jeg godkjenner heldigvis kommentarene før de publiseres på innlegget, fordi jeg mener det er ikke alt som skal være “lov” å legge i et kommentarfelt og det er ikke greit å vise andre at det er ok å kommentere slikt. Det er overhode ikke fordi det går inn på meg for jeg vet ganske godt hvor jeg har meg selv.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

💭 Det skal bli ganske digg med en fri dag fra skolen i morgen, men samtidig venter naturfag prøven på onsdag der igjen som betyr at jeg må øve. Jeg har heller lyst å gjøre andre ting som å blogge og filme. 

💭 Jeg har hatt tanker om å droppe ut de siste ukene, men tror neppe det er noe som kommer til å skje. Jeg har allerede gått et halvt år, og tenker jeg må nesten fullføre 1 vgs når jeg først er i gang. Jeg vurderer faktisk å ta meg fri år før jeg søker 2 vgs, men bare på grunnlag av hvis bloggen og YouTube går fremover til den tid. Jeg skal jobbe bein hardt for at det skal skje, fordi det er virkelig min lidenskap og er noe jeg vil få til. Jeg elsker å kunne inspirere andre, og dele ting. 

💭 Jeg vil reise! Jeg vil oppdage mer. Det er trist at jeg ikke er myndig, som er to år til.. Jeg gleder meg utrolig mye til å bare kunne pakke kofferten å reise når lommeboka sier ja til det akkurat når jeg ønsker det uten å være avhengig av å få ja av foreldre.

💭 Jeg drømmer meg mye vekk fortiden, og det er så deilig. Spesielt når jeg setter meg ned for å blogge, da føler jeg virkelig at jeg skriver dagbok og kan bare lette på alt. Jeg føler ingen dømmer, og ingen ser på. Jeg tenker nesten ikke på at dette skal publiseres på en blogg hvor hele verden kan se. Jeg mener det er viktig å kunne drømme seg bort litt fra hverdagen, og kunne ha drømmer som er vanskelig å nå fordi da har du alltid noe å gå etter.

Liker dere disse innleggene, og skal jeg fortsette?

blogges

Å SKUFFE NOEN

Det å være selvstendig er viktig i dagens samfunn og det å være vellykket er viktig. Det er enkelte rammer det er viktig å ha, og vise at man har. Det er viktig med trygge mennesker rundt seg, det er viktig med en stabil økonomi, det er viktig med selvdyrkelse. Gjerne i form av hva man gjør, fronting av hvem man tilbringer tid sammen med og alle de vellykkede faktorene, som de flotte klærne, den sunne middagen og gjennomførte treningstimer. Det er tabu å vise for mye følelser, samtidig som vi heier frem de som tørr å fortelle. Når jeg bestemte meg for å ta opp bloggen igjen var jeg fast på at jeg ikke skulle na noe holde tilbake. Jeg skulle åpne meg mer, og ikke gjøre noe tabu lengre eller stusse på å dele noe. Jeg ønsker å være ærlig, og vise den virkelige meg. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det beste jeg vet med å lese en blogg eller følge med på livet til en offentlig person er det å føle at jeg kjenner personen og relatere meg til han eller hun. Den beste følelsen er å ikke føle seg alene om ting, og føle at det du føler faktisk er normalt. Det er akkurat det jeg ønsker for dere, at dere skal kunne kjenne dere igjen i min hverdag og hvordan jeg har det. Jeg ønsker ikke å filter på ting, ikke ta meg altfor høytidelig for bilder og andre ting er noe annet. Jeg mener tross alt innholdet når jeg tenker på dette. Tror også flere av dere er enige at en slik blogg/youtube er mye kjekkere å følge med på. 

Til poenget mitt med dette innlegget, har du noen gang tenkt over din største frykt? Det har jeg uten tvil mange ganger. Hvis jeg spør andre om dette spørsmålet sier de som regel “å dø”. Det er derimot ikke min. Min største frykt er å skuffe noen på den måten at jeg ikke leverer om dette er til dere, som datter, som venninne, som kjæreste, som influenser, som søster, som elev, på jobb og generelt overalt. Jeg blir skremt av tanken på å skuffe noen eller ikke gjøre noen fornøyde uansett hva det handler om. Jeg vet det kun er min tankegang, men klarer bare ikke tanken. 

Hvis vi for eksempel tar YouTube, og jeg vet ekstremt godt at jeg ikke har noe klart til publisering kjenner jeg på den følelsen at jeg skuffer dere og ikke klarer å levere bra nok. Jeg vil alltid leve opp til forventingene for føler alltid at folk rundt meg har enkelte forventinger, og de vil jeg leve opp til og gjøre andre fornøyd samtidig meg selv. Jeg kjenner ikke på dette daglig, men innimellom kan det treffe et sårt punkt og jeg kjenner godt på det. Jeg er heldigvis flink til å skifte tankegang, og gjøre ting om til det positive, men på tunge perioder kan dette fort bli slitsomt. Jeg lurer på hva er din største frykt, hva prøver du helst å unngå?

blogges