……
Er det kun jeg som er dritt lei alt dette tenårings drama? Jeg blir gal i hodet for tiden. Misforstå meg rett, men jeg vet godt jeg er med i flokken av disse og skal ikke si jeg er helt uskyldig, men til et tidsrom så får man nok en gang. Det har skjedd så mye på en så kort periode. Personer du ikke ante skulle vende ryggen til deg, gjorde det. Personer som du trodde var dine nærmeste, men likevel kan dolke deg så lett i ryggen. For hva da? Betydde jeg virkelig så lite for deg? Du bare måtte lage et helvetet. Uten en eneste advarsel?
Jeg har den siste tiden så utrolig lite respekt for enkelte mennesker, og det skal mye til for å få den respekten tilbake. Det er ikke noe som bare deles ut, men noe du faktisk må fortjene. Jeg har alltid vært den type menneske som aldri gir mer enn to sjanser, fordi hvis du har skuffet meg en gang tidligere, hvorfor skal du da ikke kunne gjøre det igjen? Klisje å si, men once * always a *. Ikke at dette handler om noe fuckboy, langt i fra.
Ja, jeg gjorde noe utrolig dårlig og unødvendig gjort, men det du gjorde var ikke det minst like dårlig gjort? Du var min bestevenn, hvorfor måtte du? Jeg trodde virkelig tilliten min til deg var viktigere enn noe annet. Skal det være så enkelt å si noe videre som ikke angår deg? Kun fordi jeg ga tilliten min til deg. Jeg tror aldri jeg har følt en så stor skuffelse som jeg gjorde den dagen. Jeg kjente virkelig at skuldrene sank langsomt ned av skuffelse.
Når er det egentlig greit å tilgi? For egentlig bryr jeg jo meg ikke, for jeg kan jo bare velge å ikke stole på den personen. Det er jo egentlig så enkelt, men likevel så vanskelig.. Denne personen betyr så mye for meg, men å lyve til noen så lett rett opp i ansiktet. Det gjør meg kvalm. Jeg får vondt i kroppen. Jeg trodde virkelig jeg var den siste personen du skulle gjøre dette mot. Når er det egentlig greit å tilgi?
blogges
Kunne ikke sagt dette bedre selv! føler d samme selv, drit kjipt:/
du virker sykt herlig<3
Jeg tror det er viktig å tilgi og det virker som uten at jeg skal ta den andre side i saken her at dere begge har skuffet hverandre.
Jeg tror dere kan ordne dette. Den ene må bate ta den første skrittet først.
Lykke til
Jeg tror det er viktig å tilgi for din egen del. Sånn at du selv kan bli ferdig med saken. Ikke tilgi nødvendigvis for å bli venner igjen, men for å lwgge det bak deg.