Mitt aller første møte med Mico <3
Han er et forhold som alltid vil vare uansett hva, og da snakker jeg selvfølgelig om mitt alt. Jeg snakker selvfølgelig om Mico som er huden min. Jeg vet at flere kommer til å spørre, og han er en pomeranian. Jeg har alltid vært et hunde menneske, og har vokst opp med hund. Den første huden jeg hadde het Mira, og hun var en blanding av rotweiler og Golden retriever. Hun var verden snilleste, og fineste og den beste vennen. Hun måtte dessverre avlives for hennes eget beste for hun ble alvorlig syk etter et langt liv. Mira ble hele 12 år gammel.
Mico ble kjøpt rundt 1 år etter, og vi følte veldig på savnet av å ha en hund løpende rundt oss. Det var fortsatt veldig tidlig, men vi begynte å lete. Jeg kom over Mico på finn, og han var i nærheten. Han var noe av det søteste jeg hadde sett, og hjertet mitt smeltet helt av han. Det var han jeg ville ha, og takk gud for at det ble han! Han var alene i kullet sitt, og derfor er han litt større en hva pomeranianer er til vanlig. Han har sine spesielle trekk, og det gjør han unik. Han er verdens herligste.
Jeg kommer ikke over hvor søt han var når han var liten!! fy søren, kjenner at jeg blir glad i hele kroppen av å se disse gamle bildene. Se også hvor liten jeg var her, og her var jeg allerede ganske “stor” med bloggen. Det er litt utrolig. Uansett, Mico og jeg er et forhold som jeg kommer til å ha livet ut uansett hvor lenge han lever. Han er den beste, tryggeste og søteste huden jeg vet om. Den beste følelsen som finnes er å ha han i armene, og han kommer alltid til å være min lille baby.
Har du hund?
Blogges
Alltid vært oppvokst med katter, men etter jeg flyttet i fosterhjem ble det både hund, katt og sauer, de jeg bodde hos hadde en border collie og noen år senere fikk de/vi en pomeranian som jeg også ble glad i, men desverre er begge døde nå da de ble syke 😔 er snart 25 år gammel og ønsker selv en pomme, men kan ikke ha det nå da leiligheten jeg bor i er for liten 😣