Hei dere ♥ Rundt den 26 april fikk jeg vite noe veldig trist, og har vært en stor bekymring etterpå. Den dagen nevnte søsteren min at hun måtte snakke med meg om noe viktig og prøvde å ringe meg på FaceTime flere ganger. Ettersom Charlotte bor i England er FaceTime eneste måten vi kan snakke og se hverandre på. Jeg kom hjem etter en tur med Mico, og når jeg kom inn døren ringte jeg hun. Vi hadde en vanlig samtale en stund før mamma kom inn døren og satt seg ned med meg. Da skjønte jeg ikke hva som foregikk, men tenkte at det var noe mer seriøst. Jeg ble veldig stresset, hjerte slo hardt og tankene raste av gårde. Charlotte begynte rolig å forklare om undersøkelser hun hadde vært igjennom på sykehuset i England. Deretter begynte hun å snakke om når Karoline hadde vært på besøk hos henne og fikk vite at legene hadde funnet en hjernesvulst hos Charlotte. Jeg begynte å hylgrine, drog ned hetten på genseren, visste rett og slett ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Tårene stoppet aldri. På denne tiden visste vi ikke om den var godartet eller om det var kreft. Det var mye av grunnen til at det var så skummelt. Det er fortsatt veldig skummelt å tenke på a svulsten er der enda siden den kan vokse eller bli ondartet med tiden.
Charlotte er den eldste søsteren min som jeg alltid har betrygget meg til. Hun har alltid vært der for meg uansett. Jeg har gått til hun med alt fra gutte-problemer og når jeg ellers ikke har det bra. Hun har alltid støttet meg og gitt meg gode tips. Jeg hatet virkelig verden når jeg fikk vite det! Charlotte er det menneske som fortjener det aller minst siden det finnes ingenting vondt i henne. Hun er det mest godhjertete mennesket jeg kjenner. Og hun jobber beinhardt med skole og jobb!
Jeg håpe virkelig at Charlotte får den hjelpen hun trenger og at det settes en ny vurdering for reglementet i Pasientordningen hos Helsedepartamentet. Hun var nylig i Haugesunds Avis fordi hun, som utenlandsstudent, ikke har de samme rettighetene som andre norske statsborgere når det komme til pasienttransport til oppfølging/behandling på Haukeland Sykehus. Jeg kjenner at jeg blir skikkelig stolt over søsteren min som åpner seg opp om dette, og belyser en så stor svakhet i helsesystemet i Norge. Det er så utrolig viktig å få det frem for å kunne få en endring! Vi er ikke særlig imponert over svarene fra verken Helsedepartementet eller Pasientreiser i Haugesunds Avis. Her er Charlotte’s svar til Helsedepartementet og Pasientreiser i Haugesunds Avis:
Trist at velferdstaten svikter når man aller helst trenger den. Helsedepartementet og kommunikasjonsansvarlig hos Pasientreiser skyver problemet i Pasientskadeordningen under teppet og sier de har gode argumenter for at reglene skal være som de er. Hvilke GODE argumenter er dette? Er de så gode at de kan nekte norske statsborgere å få pasienttransport til nødvendig behandling i Norge? Det er nemlig ikke tilfeldig at jeg ønsker oppfølging/behandling på Haukeland Sykehus. (1) Som Pasientreiser nevner; Ja, jeg har mulighet gjennom EØS-avtalen å få behandling i England. MEN dersom noe går galt under behandling i England, vil jeg ikke være dekket av Pasientskadeerstatningen eller livsforsikringen. Dette er grunnen til at jeg tvunget til å ha oppfølging/behandling i Norge. Kjære Pasientreiser, som dere ser i dette innlegget så har jeg både forsikringer og tenkt gjennom mine rettighetene som norsk statsborger i forhold til erstatning. (2) Jeg har planer om å bosette meg i Norge etter endt doktorgrad. Det er essensielt at spesialistene vet hva som er blitt gjort under oppfølging/behandling for å kunne gi meg videre behandling i livet. (3) Det er enklere og bedre for familie og venner å være tilstede som støtte under behandling i Norge. Dersom det blir bestemt at jeg må opereres, må jeg sykemeldes i minst tre til seks måneder på grunn av rehabilitering. Hvem vil ikke ha familie og venner i nærheten da?
Helsedepartementet og Pasientreiser velger også å indirekte si at jeg har for dårlige forsikringer. I Haugesunds Avis kommer det frem at til og med de største forsikringsselskapene som IF og Gjensidige kun dekker akutt sykdom, og ikke kunnet hjelpe min situasjon. Som allerede nevnt i artikkelen, så betyr dette at uansett hvor godt forsikret jeg er, vil forsikringsselskapene aldri kunne dekke reiseutgifter til nødvendig oppfølging og behandling på Haukeland. Verken staten eller forsikringsselskapene ønsker å hjelpe min økonomiske situasjon. Dette har store konsekvenser for meg som har 25.000 kroner å leve for i året som utenlandsstudent etter skolepenger og leie av hybel er betalt. Hvor er velferdsstaten når man trenger den?
Kommunikasjonsansvarlig i Pasientreiser nevner at jeg har de samme rettighetene som norske statsborgere, selv i denne saken. Videre sier Helsedepartementet at pasienttransport kun gjelder bare innen Norge. Hvorfor får ikke jeg da pasienttransport til Haukeland Sykehus som norsk utenlandsstudent? Jeg tok kontakt med Pasientreiser senest onsdag 11.12.19 angående pasienttransport fra Flesland til Haukeland Sykehus for Januar 2020. Flybilletten fra England er blitt betalt fra egen lomme. Jeg ble nektet transport selv innenfor Norges grenser da reisen min starter i England. Så lenge jeg studerer i utlandet vil jeg ALDRI få dekket pasienttransport i Norge, verken fra utlandet eller innenlands. Med mindre jeg allerede befinner meg i Norge 24 timer før avreise til Haukeland da. Hvilke rettigheter som norsk statsborger, men student i England, har jeg da?
Jeg håper saken min kan sette ny vurdering av reglementet i Pasientordningen på agendaen hos Helsedepartementet. Uansett hvor gode argumenter Helsedepartementet har for at reglene skal være som de er i dag, tviler jeg på at de er viktigere enn å få tett og god oppfølging/behandling av hjernesvulst og epilepsi. Eller kanskje jeg tar feil? Det er et stort ønske om å få til en endring slik at jeg og andre i samme situasjon slipper de store belastningene og bekymringene om vi har mulighet til å komme oss til oppfølging og behandling i fremtiden.
HER, FINNER DERE ARTIKKELEN MED HAUGESUND AVIS.
Fra turen vår til Bulgaria sommeren før vi fikk vite alt <3
Blogges, og del gjerne!
For en sterk historie! Selv har jeg en vennine med svulst på hjernen, og jeg vet det er vondt! En dag fikk jeg bedksjed om at hun lå i koma jeg kunne ikke gjøre annet enn å gråte! Jeg unner deg og søsteren din alt godt! ❤️ Og setter stor pris på åpenheten til dere begge for dette er vondt, for alle og mest for de rundt! Lykke til videre til deg, og din kjære søster!