Jeg har nesten ikke ord en gang, hvordan skal jeg egentlig starte? Nå var det på tide å fokusere på seg selv, slutte å lete etter noe mer og ikke minst bare være selvstendige meg. Jeg trodde jeg hadde klart dette før, og fortalt meg selv det samme hundre ganger. Men denne gangen skjedde det uten at jeg selv tenkte så mye over det. Jeg hadde fått nok. Historien går videre, det var så klart da en person dukket opp. Det kom når jeg minst ventet det, og kanskje når jeg trengte det aller mest. Slik som mange vet har jeg vært gjennom en del det siste året, og mye som har satt seg i meg. (det kan dere lese i andre innlegg, har begynt å bli veldig personlig på bloggen) Samtidig som det har blitt glemt i alt dette, og det har vært så forbanna deiligt fordi ingen andre har klart det før nå. Personen jeg har tegnet i mitt eget lille hodet, dukket plutselig opp ut av ingensteder.

Har du noen gang vært forelsket? Har du noen gang vært så forelsket i noen at det nesten gjør vondt? For første gang på lenge tørr jeg å si at jeg er det. Utrolig skummelt å si høyt. Samtidig som at jeg er utrolig glad, gjør det meg samtidig redd fordi hvordan vet man egentlig at det er gjensidig. Jeg skal ikke skryte på meg opplevelser fra andre forhold, fordi jeg føler ikke det har vært helt riktig? Mye har gjort vondt, og følelser som du er redd for skal komme opp igjen eller de samme hendelsene kan skje en gang til… Jeg delte aldri noe hvordan mine andre opplevelser, forhold har vært tidligere på grunn av mye vondt. (samtidig som mye var døds bra, ikke ta meg helt feil)

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg har vært med så mange tidligere som ikke vil ha meg, men bruker meg for helt andre ting. For meg har det enten vert for sex, status som å ha dama med mange følgere og ha noe å skryte til kompisene med. Det er nok hovedgrunnen til at jeg har skyet bort alt som har med kjærlighet å gjøre tidligere.. Det kan vel flere kjenne seg igjen i, men det har gjort meg redd for forhold for en laang tid. Du gir så mye makt over deg selv til et annet menneske. Det er helt sykt, men også skremmende.

Følelsen av at du ligger i armene hans, kjenner armene hans rundt deg og gjerne koser deg opp over ryggen får meg til å kjenne blodet strømme i hele kroppen og hjerte dunke hundre ganger fortere. Det å se han i øynene gir meg et sug i hele kroppen, og akkurat som verden stopper opp på en måte. Det er en så deilig følelse, men tenk viss dette bare er noe som er for en periode? Som tidligere, hva gjør jeg da? Klarer jeg å miste, og gi slipp på han eller kommer jeg til å gråte i ukesvis..

Han gjør meg så glad, men så enkelt? Trenger ikke å være noe stort, men likevel kan han få meg til å smile i dagers vis. Det var en venninne som sa til meg her om dagen «herregud, Therese jeg kan ikke huske sist jeg så deg slik som dette, og jeg blir så glad av å se hvor glad du er for tiden og det fortjener du virkelig». Den satt seg skikkelig. Uansett, nok av alt klisset her. Dere har vel nå forstått at det er en person i livet mitt som betyr veldig mye for meg, og som jeg er ekstremt glad i ♥ maybe, han dukker opp her en gang? Time will show 🤪

Blogges